Ine-Charlotte

Husker når jeg var mindre at jeg faktisk grudde meg til denne dagen og håpte hvert år på at det var på en helgedag slik at jeg slapp å gå på skolen å bli lurt. Jeg hata å bli lurt, noe jeg egentlig gjør enda, men tar ikke aprilsnarrspøkene så veldig hardt innpå meg lenger akkurat. Men i de siste åra har ikke 1. april skremt meg, og jeg har gått hele dagen uten å bli lurt, så vidt jeg veit.

1. timen i dag startet vi med matematikk, alle i klassen var vell mer eller mindre like sløve og hang kanskje ikke helt med. Lærern begynte å snakke om en såkalt “konsert” som vi skal ha på skolen denne uken her, og han sa at dette var idag. Han begynte å gå ut i gangen og vi fikk beskjed om å følge etter. Som den sløve gjengen vi var fulgte vi etter og begynte etterhvert å lure på om den konserten egentlig var idag eller ikke. Vi fulgte læreren vår skolen rundt og endte opp med å bære noen vaskebøtter med kluter i(?) opp på musikkrommet. Når vi kom dit, stoppet lærern opp ropte ut “aprilsnarr!” med en latter i stemmen.

Nok en gang ble jeg, og resten av klassen vår lurt på 1. april. Den dagen alle vet at sjangsen for å bli lurt er veldig stor men går mer enn noen gang på spøkene folk kommer med. Så irriterende da gitt.